De siste månedene har vært lovlig krevende. Vi har likevel kunnet ansette fremfor å permittere. Vokse istedenfor å kutte eller motta støtte. Samtidig har nye kunder kommet inn. Her er noen hypoteser om hvorfor ting har fungert.
Selvsagt har vi måttet kriseplanlegge, finne løsninger på helt nye typer utfordringer og etter beste evne forsøke å holde motivasjonen og tempoet oppe – som alle andre. Tiden etter 12. mars har vært en prøvelse. Men unntakstilstanden har også vært en svært viktig stresstest på hva vi er laget av og hvor robust arbeidsplassen vår faktisk har vært. For å bruke et aktuelt bilde: Vi har mislikt testen, men er takknemlig for testresultatene vi har fått.
Når vi gjør opp status seks måneder inn i den “nye normalen” har vi noen hypoteser om hvorfor vi har klart oss tålig bra så langt, alt tatt i betraktning. Vi velger å dele disse i håp om at det kanskje kan være noe her til nytte eller inspirasjon for andre.
Folk først, dernest business.
Fra dag én i Amidays har vårt overordnede mål vært å sørge for at vi som jobber her trives langt over gjennomsnittlig godt. Fra krisen inntraff har det derfor vært full åpenhet og involvering i hvordan vi sammen skulle håndtere situasjonen uten at noen skulle måtte ta en personlig “trøkk” i form av permittering. Alle ble enige om å gå for en kollektiv lønnsreduksjon før noen eventuelt måtte sendes til NAV. Tømming av krigskassen vår (opparbeidet overskudd gjennom 3,5 år) for å bidra til en tryggest mulig privatøkonomisk situasjon for hver enkelt i krisen, var også et virkemiddel klart til bruk. Vi slapp heldigvis å anvende disse tiltakene. På sett og vis har arbeidskulturen vi har bygget opp og lysten til å hjelpe hverandre kanskje vært vårt mest effektive vaksine internt.
Endring har alltid vært normalen.
En av de få tingene vi har kunnet garantere alle som har blitt med på å bygge opp Amidays, er at vi alltid vil være et miljø i konstant endring. På alle områder. Fra egen karriereutvikling til hvordan vi arbeider til hva vi tilbyr. En slags fortrolighet med at endring ikke representerer bekymring og usikkerhet, men snarere er en konstant normalsituasjon som gir rom for ny læring og muligheter for utvikling, ligger i vårt kollektive DNA. Det har vært svært verdifull ballast når korona-situasjonen kom brått og uventet.
Partner, ikke leverandør.
Å selv kunne styre hvordan inngåtte avtaler og kontrakter skulle forvaltes gjennom hele stresstesten har vært viktig. Flere av våre oppdragsgivere har naturlig nok verken hatt midlene eller forutsigbarheten til å kunne bruke kompetansen vår som opprinnelig avtalt de siste månedene. At vi har kunnet tenke smidig, langsiktig og løsningsorientert fremfor å måtte forholde oss slavisk til formalia i ulike avtaler, har vært nødvendig og befriende. Vår jobb har vært å finne løsninger til det beste for våre oppdragsgivere og oss sammen, ikke å stå fast på det vi har hatt “krav” på. En form for forretningsmessig solidaritet i perioden da det stormet som verst, har så langt gjort at vi også har kunnet sette mer fart ut av krisen sammen med våre oppdragsgivere, nå som den mest turbulente perioden ligger bak oss.
Rom til å skreddersy.
Folk er forskjellige og har hatt behov for å håndtere arbeidet sitt gjennom korona-perioden på høyst ulike måter. Enten de har vært kolleger, samarbeidspartnere eller oppdragsgivere. Enkelte har likt å kunne jobbe uforstyrret hjemmefra, mens andre i samme situasjon primært har vært frustrerte og opplevd mangel på alt som normalt gir energi og inspirasjon. Å trekke opp for stramme felles retningslinjer for hvordan vi skulle arbeide, har vi med hell derfor unnlatt å gjøre. Rom, aksept og tillit til at hver og én i stor grad har kunnet skreddersy sin egen jobbhverdag basert på det som har fungert best for dem selv, har vært sentralt. Disse erfaringene vil utvilsomt prege et fremtidig Amidays uten at vi eksakt nå vet hvordan og i hvilket omfang.
Size matters.
Det har selvsagt vært vesentlig lettere for oss å snu oss raskt rundt i både planlegging og gjennomføring av nødvendige tiltak fordi vi er et relativt lite og lettbeint miljø. Trolig har vi hatt flaks i form av ikke å ha rukket å bli fler enn de 12 personene vi er for øyeblikket i startrekken vår. Det ville vært tyngre og mer komplekst om vi var 112. Kanskje har størrelsen på kundene våre også hatt en del å si. Det ville unektelig også vært tyngre om noen få oppdragsgivere representerte brorparten av omsetningen vår, dersom disse måtte trekke hardt i bremsen. Vi er i ferd med å ansette flere kollegaer nå, men ikke fler enn at vi kan passe godt på dem som utgjør Amidays nå og i fremtiden. Vi kommer til å huske denne perioden når vi skal legge planer for årene som kommer. Tæring etter næring, og da med en solid buffer for a rainy day.
Listen over alt som har bidratt til en mer praktisk og effektiv hverdag har andre selskaper og eksperter skrevet mye og godt om de siste månedene. Hensikten med å dele erfaringene våre, er kun å bidra med inspirasjon uten at dette nødvendigvis er en god oppskrift for andre enn oss.
Vi gleder oss til vaksinen er på plass, men vet nå at vi klarer å holde oss friske til den tid kommer. Måtte det bli “sooner rather than later”.
